Notat Dagfinn Stærk                                                                                                                                                                                 10.10.2003.

To veier

 

Hvordan man tenker ved

NEI til ordinasjon av kvinner

Hvordan man tenker ved

JA til ordinasjon av kvinner

Hvorfor jeg ikke kan tenke slik man gjør ved ja til ordinasjon av kvinner

Vi holder fast ved den tradisjon kirken i nesten hele sin tid har lært og praktisert at bare menn har blitt innsatt som eldste, hyrder og tilsynsmenn.

Vi er ikke bundet av en slik tradisjon i dag.

Det trengs en positiv begrunnelse for å endre en slik kirkelig tradisjon. Det er ikke nok bare å forsøke å problematisere denne tradisjonen og de skriftstedene som taler om en tjenestedeling.

Denne kirkelige tradisjon lærer rett ut fra NT.

Denne kirkelige tradisjon lærer feil ut fra NT.

Se over.

Skriften klar og enhetlig i sin lære.

Skriften er uklar på dette punktet og motsier seg selv. (Slik jeg oppfatter argumentene)

Det er imot en luthersk forståelse av Skriftens enhet.

Gal 3,28 taler primært om likhet i forholdet til Gud og i menighetens fellesskap, og ikke om tjenestelikhet mellom mann og kvinne.

Gal 3,28 er et overordnet prinsipp som lærer at det ikke behøver være noen forskjell mellom menns og kvinners tjeneste.

Dette er dårlig eksegese, for stedet taler ikke om tjeneste i menigheten.

En lære bør først og fremst begrunnes i bibeltekster hvor vedkommende lærespørsmål er et hovedpunkt.

Vi kan ikke sette Skrift opp imot Skrift slik at Bibelen motsier seg selv. 

1 Kor 14 omtaler en del av lærefunksjonen i menigheten som kvinner ikke skulle være med på.

Dette utviklet seg raskt til et mer fast hyrde- og læreembete.

a) Ordene har sin bakgrunn i spesielle forhold i Korint.

b) Hvis ordene skal bety noe mer enn orden og sømmelighet i gudstjenestene, må det bety at ingen kvinner i dag kan delta med noen form for forkynnelse i dagens gudstjenester. Men siden det vil virke urimelig, er ikke tieforbudet noe skal ta hensyn til i dag.

a) Nei, det henvises til en allmenn praksis og et Herrens bud.

b) Paulus skriver at kvinnene faktisk talte profetisk i gudstjenestene. Uten å vite omfanget, ser vi at kvinner ellers var aktive i vitnesbyrd og profeti.

1 Tim 2 lærer et forbud mot at kvinner skal være hyrder/lærere eller opptre i en funksjon som om de var det. Begrunnelsen er prinsipiell og skal følges i dag.

a) Det omtales en spesiell situasjon i Efesus, som ikke binder oss.

b) Det advares kanskje mot en spesiell vranglære som en del kvinner stod for.

a) Det er ikke grunnlag i teksten for å hevde dette. Det er en innleggelse enn utleggelse.

b) I Apg 20 advares det tvert imot om at noen menn skal stå fram med falsk lære.

Hustavlenes tale om mann/kvinne er et bibelsk prinsipp (uten at detaljer er konkretisert) om forholdet mann/kvinne i hjem og menighet.

a) Hustavlene er tidsbetingede og behøves ikke bli fulgt av oss i dag, eller de er uten nevneverdig betydning for oss.

b) Formaningene til slavene viser at hustavlene talte inn i datiden, og at ordene til mann og kvinne heller ikke kan overføres til oss.

a) Dette er en innleggelse i teksten eller bortforklaring av den.

b) Hustavlene forteller slaver hvordan de bør leve når de faktisk er slaver. Men NT sier samtidig at det er fint om slavene blir frie, hvis de får anledning til det. Ordene til man og kvinne har en prinsipiell begrunnelse og omtales som et bilde på Kristus og menigheten, mens ordene til slavene ikke har slik begrunnelse.

Når ordet ”kefale” brukes, angir det autoritet/lederskap.

”Kefale” betyr primært opphav/kilde og går på dette at mannen kom før kvinnen i tid.

I Bibelen brukes kilde/opphav i tid ofte som en begrunnelse for autoritet/lederskap.

Underordning har sitt utspring fra treenigheten. Forholdet i ekteskap og menighet skal avspeile det innbyrdes forhold i treenigheten.

a) Underordning er en menneskelig ordning som gjaldt den gangen og ikke nå lenger.

b) ”Mysterium” omtaler først og fremst forholdet mellom Kristus og menigheten.

a) Det er en innlegging i teksten og bortforklaring av den.

b) Det er tydelig av mann/kvinne i ekteskapet skal avspeile Kristus/menigheten.

 

Begrunnelsene for at bare menn har noen bestemte funksjoner i menigheten (og ekteskapet), begrunnes prinsipielt ut fra Guds vilje. Det er normativt for oss i dag.

Begrunnelsene for å begrense kvinners oppgaver i menighet (og hjem) var å ikke støte utenforstående unødig. Det ville være upassende. Vi er derfor ikke lenger bundet til dette i dag.

De kristne gjorde mye upassende og anstøtelig, bl.a. ved at vanlige kvinner og menn snakket med andre mennesker om religion. Vi vet dessuten av kvinnerollen i samfunnet var i stadig utvikling. Vi har dessuten flere eksempler på at kvinner kunne opptre i ledende roller i samfunnslivet.

Ordene i NT om å bruke sine nådegaver og en tjeneste bare for menn, motsier ikke hverandre.

Å ikke la kvinner være eldste/hyrder/tilsynskvinner, vil være å hindre dem i å bruke de nådegavene Gud har gitt dem, og som NT sier vi frimodig skal bruke.

Det vil være å la Bibelen motsi seg selv. Mange nådegaver kan dessuten brukes i ulike oppgaver. NT taler ikke bare om lederes behov for nådegaver, men også om etiske kvalifikasjoner – og kjønn.

Hva som tjener evangeliet best, avgjør evangeliet selv.

Det tjener evangeliet best i dag å ha kvinnelige eldste de fleste steder.

Det er en fornuftsmessig begrunnelse som kan åpne opp  for å endre læren også på andre områder (homofile prester som er flinke prester – vekst og fremgang for retninger som har et annet dåpssyn).

Bruken av sømmelighet i NT begrenset ikke en rett kristen lære og praksis den gang.

Sømmelighet ble i NT brukt som en begrunnelse for å sette ut i livet en prinsipiell tjenesteslikhet. I dag trenger vi ikke lenger ta hensyn til det.

Hvis det er slik å forstå, hvorfor skrev da aldri Peter og Paulus om en slik prinsipiell tjenestelikhet i tjenesten?

Misjonsbefalingens mål er ikke på kollisjonskurs med bare menn som eldste/hyrder/tilsynsmenn.

Vi bør ordinere kvinner i dag i lys av kirkens mål slik det er nevnt i misjonsbefalingen.

Det er å sette Skrift opp mot Skrift. Det er galt å finne fram til skriftsteder man på lager som overordnete prinsipper for å sette andre bibelord til side. Befalingen er strengt tatt en befaling om å gjøre disipler, og å lære disse alt Jesus har lært sine apostler. Og apostlene lærte og praktiserte en tjenestedeling mellom mann og kvinne.